|
|
|
|
|
|
|
Rester av bær som blir igjen etter safting er dessert for grisene.
Rester av bær som blir igjen etter safting er dessert for grisene.
Marit med hesten Zimba
Gården er et småbruk med sauer og høner. Den ble utskilt fra en nabogård, der en odelsgutt solgte den til sin bror. For siden å bli solgt igjen til den slekt som bor her nå. Dette er et nyjordsbruk fra 30 åra som ligger mellom åsen og elva som deler Nås og Halåsen. Her er en del myrjord noe som gjør at vi ikke har lagt om hele gården til økologisk drift. Her ble tatt ut mye torv til brenne før og etter krigen. Noe alle med myrjord var avhengig av for å få brenne til matlaging og oppvarming. Det var lite eller ingen skog. De som ikke eide myrjord fikk leie torvland. Det var for det oftes karer og eldre gutter som spadde ut torven, mens kjerringer og unger trillet den fram og reiste den opp. Det var flere måter å reise den på. Her ble det satt fire mot hverandre som et hus, med en på toppen.Hvert "hus" ble satt for seg og snudd på når utsida var tørr.
Det andre småbruket ligger på Hjelset i Molde kommune og er et bruk på morsida til nåværende bruker. Der blir alt graset tørket og kjørt hjem til sauene. Gammel eng med mange slags vekster gir allsidig for til dyra. Les mer om historia fra småbruket på Hjelset på Påske/nostalgi siden.
Endel urter som er utsatt for frost blir dyrket der med tanke på overvintring, da snøen legger seg godt der oppe mot foten av Fursetfjellet. Kopplam og heimesauer blir fraktet dit på høstbeite.
Småbruket på Berg (Hjelset )
Berg har hvert eget bruk siden det ble skilt ut til en bror i 1828.Dit ble det flyttet ei stue fra Kleive og bygd opp løe. I 1839 - 40 ble løa flyttet lenger ned, der den står i dag.Det var og meningen at stua skulle flyttes ned, men han døde før han rakk det.Neste generasjon bygget ny stue enda lenger ned og den stod ferdig i 1918.
Historie
Det var en gang 4 kyr.Jovist ble de melket for hånd. Sina silet melka oppe i fjøset og Andreas bar den ned. Han satte den i brønnen i kjelleren på våningshuset til avkjøling. Han tok melkebåra i bruk når den skulle på rampen. Det kunne nok ta litt tid om veien var kort, for der var det fem kaller som treftes. Melka gikk videre med bil til Bolsøy meieri i Molde. Til eget bruk separerte Sina melka - hadde trerinner med rømme på rekke, kjernet smør, laget gammelost mm.
Før 1890 måtte alle ta hand om melka selv. Etter den tid ble den fra Gujord , Berg , Oppdøl og utover Fannestranda kjørt med hest til Molde.Bøndene slo seg sammen i kjørelag og kjørte en dag hver. Fra 1920 åra ble den fraktet med bil.Et stort framskritt.
Det fantes aldri hest på garden. Alt graset ble slått med ljå. Opp gjennom bakkene ble det brukt støttorv og det ble sagt han skar med tollekniven til sist. Høyet ble hesjet.Var de heldig med været ble det tørket flatt. Alt høyet ble båret inn på ryggen. Kjerringene raket og høysesongen ble lang når alt skulle gjøres med håndmakt. Det ble hugget lauvkjerr for å drøye på foret. Nappekrok ble brukt når de tok høy ut av stålet. Det ble tvinnet i baller ( veske voller).En til hver av - Gardsløkke, Kranslin, Dokka og Dagmar.
|
|
|
|